Mini Stroke- Transient Ischemic Attack (TIA)
Innholdsfortegnelse:
- Hvilke fakta bør jeg vite om forbigående iskemisk angrep (TIA)?
- Hjernens kontrollsentre
- Hva forårsaker kortvarig iskemisk angrep (TIA)?
- Hva er symptomene og tegnene på kortvarig iskemisk angrep (TIA)?
- Når skal jeg ringe legen om kortvarig iskemisk angrep?
- Hvordan diagnostiseres transient ischemic attack (TIA)?
- Hva er behandlingen for kortvarig iskemisk angrep (TIA)?
- Hva er den medisinske behandlingen for kortvarig iskemisk angrep (TIA)?
- Hva er de neste trinnene i å ta vare på et kortvarig iskemisk angrep?
- Hvordan forhindrer jeg forbigående iskemisk angrep (TIA)?
- Hva er prognosen for kortvarig iskemisk angrep (TIA)?
Hvilke fakta bør jeg vite om forbigående iskemisk angrep (TIA)?
Hjernens kontrollsentre
Hjernen styrer hvordan kroppen vår fungerer, hvordan vi tenker, hvordan vi ser, hvordan vi snakker og hvordan vi beveger oss. Signalene til og fra hjernen overføres gjennom ryggmargen til resten av kroppen.
- Høyre side av hjernen kontrollerer venstre side av kroppen, og venstre side av hjernen kontrollerer høyre side av kroppen. Dette inkluderer bevegelse og sensasjon.
- Talesentre er vanligvis lokalisert i Brocas område på venstre side av hjernen.
- Visjonen styres av baksiden av hjernen i de occipitale lobene.
- Karotisarteriene gir størstedelen av blodtilførselen til disse delene av hjernen (kjent som den fremre sirkulasjonen).
- Balanse og koordinasjon styres av lillehjernen eller hjernen, og blodtilførselen kommer fra vertebrale arterier som er lokalisert i benekanalene på baksiden av ryggsøylen (referert til som den bakre sirkulasjonen).
Når et område i hjernen mister blodtilførselen, slutter det å fungere, og den delen av kroppen den kontrollerer slutter også å fungere. Dette er hva som skjer med et hjerneslag eller CVA (cerebrovaskulær ulykke).
Hva er forskjellen mellom et hjerneslag og et forbigående iskemisk angrep?
Når hjernen mister blodtilførselen, prøver den å gjenopprette blodstrømmen. Hvis blodtilførselen gjenopprettes, kan funksjonen gå tilbake til de berørte hjernecellene, noe som tillater retur av funksjonen til den berørte kroppsdelen. Dette er hva som skjer med et TIA (forbigående iskemisk angrep). Noen vil kanskje vurdere dette som et minislag, men i virkeligheten er det et hjerneslag som har løst eller forbedret funksjonaliteten i den berørte kroppsdelen.
Hvor lang tid tar det å komme seg etter et forbigående iskemisk angrep?
Definisjon løser en TIA innen 24 timer, men de fleste TIA-symptomer løser seg i løpet av få minutter.
TIA er ofte advarselstegn for et fremtidig hjerneslag. Risikoen for et hjerneslag øker dramatisk i dagene etter et forbigående iskemisk angrep, og TIA kan tilby en mulighet til å finne en årsak eller minimere risikoen for å forhindre den permanente nevrologiske skaden som oppstår på grunn av et hjerneslag.
Hva forårsaker kortvarig iskemisk angrep (TIA)?
Hjerneceller krever oksygen og glukose for å fungere. Hvis blodtilførselen går tapt, går næringsforsyningen tapt, og hjernecellene slutter å virke. Blodtilførselen til hjerneceller kan gå tapt på noen få forskjellige måter.
- Det kan dannes blodpropp i en av de små arteriene i hjernen (trombose). Dette blir vanligvis innledet med gradvis innsnevring av blodkaret ved fettoppbygging kalt plakk. Aterosklerose (aterom = avleiringer av kolesterol og fettvev + sklerose + innsnevring) i hjernearteriene er den samme som innsnevringen som oppstår i hjertearteriene som gikk foran et hjerteinfarkt. En blodpropp kan dannes hvis plaket sprenger, noe som fører til ytterligere blokkering av arterien.
- Blodpropper kan flyte nedstrøms fra hjertet og bli fanget i et bittelitt blodkar (embolus). Atrieflimmer (A fib) er den vanligste årsaken til en embolus. Ved atrieflimmer vrir de øvre kamrene i hjertet og slår ikke på en koordinert måte. Dette gjør at blod blir stillestående og danner små blodpropp. Disse koagulatene kan embolisere til ethvert organ i kroppen, men hjernen er et vanlig mål.
- Avfall kan okkludere blodårene og stoppe blodstrømmen. Dette rusket bryter ofte ut fra halspulsårene som er innsnevret av den aterosklerotiske sykdomsprosessen beskrevet ovenfor.
- Blodkar kan lekke og forårsake blødning i hjernevevet. En intracerebral blødning (intra = innenfor + hjerne = i hjernen + blødning = blødning) er ofte forårsaket av høyt blodtrykk som kan føre til at små blodkarvegger blir tynne og svake.
Hva er symptomene og tegnene på kortvarig iskemisk angrep (TIA)?
Symptomene på hjerneslag og TIA er de samme og avhenger av den bestemte regionen i hjernen som er berørt. Men mens et hjerneslag er permanent, løser TIA per definisjon sitt eget.
- Nevrologiske mangler vises plutselig og kan påvirke evnen til å bevege seg eller føle seg på den ene siden av kroppen.
- Tale og syn kan påvirkes.
- Den berørte personen kan oppleve forvirring, problemer med å si ord eller manglende evne til å følge kommandoer.
Fordi hjernen er et stort organ, trenger ikke hele siden av individets kropp å bli påvirket. Symptomene kan være begrenset til en arm eller et ben eller en del av ansiktet. Underskuddene er også gruppert basert på hjernens anatomi. Som et eksempel er tap av tale (afasi) assosiert med svakhet eller nummenhet på høyre side av kroppen, siden tale styres av venstre hjerne. Disse symptomene er assosiert med problemer i den fremre sirkulasjonen fra halspulsårene.
TIA-er, som hjerneslag, kan ha store, åpenbare nevrologiske defekter som lammelse. Imidlertid kan symptomene også være subtile, for eksempel nummenhet eller svie av en lem, eller klønete ved bruk av hånden eller mens du går.
Hvis lillehjernen påvirkes på grunn av problemer med ryggvirvlene, er symptomene mye forskjellige. Symptomer på bakre sirkulasjonsslag eller cerebrovaskulær ulykke inkluderer:
- svimmelhet,
- tap av balanse og koordinasjon, og
- problemer med å gå.
Dråpeanfall, der pasienten plutselig faller uten forvarsel, med eller uten å miste bevisstheten, oppstår som et resultat av en TIA til hjernen.
Amaurosis Fugax er en spesifikk type TIA der det plutselig er synstap i det ene øyet som løser seg spontant. Det oppstår når rusk fra halspulsåren på samme side opptar en av de oftalmiske arteriene og stopper blodtilførselen til netthinnen (nervekomplekset bak i øyet som tolker lys og visuelle signaler).
Når skal jeg ringe legen om kortvarig iskemisk angrep?
Et hjerneslag er en medisinsk nødsituasjon. Når det mistenkes et hjerneslag, skal akuttmedisinske tjenester aktiveres (911 skal ringes i USA). Med manglende evne til å forutsi fremtiden, er det ingen måte å vite om symptomene vil løse seg. Hvis symptomene vedvarer og det oppstår en hjerneslagssituasjon, er det et smalt tidsvindu for å gripe inn og potensielt bruke TPA (et koaguleringsmiddel) for å gjenopprette blodtilførsel til hjernen og reversere de nevrologiske manglene. Avhengig av sykehuset og dets evner, kan det være bare tre til fire og en halv time fra begynnelsen av symptomene på å administrere medisinene. I den tiden må pasienten undersøkes, blodprøver må utføres, CT-skanning av hodet må utføres for å sikre at et hemoragisk slag (blødning i hjernen) ikke er årsaken, og en nevrolog trenger å bli kontaktet.
Hvis EMS ikke er aktivert og symptomene løser seg slik at pasienten, familien eller vennene mistenker at en TIA har skjedd, er det fortsatt et behov for å søke omsorg øyeblikkelig. Det kan være rimelig å kontakte leverandøren av primæromsorgen for å hjelpe til med å koordinere evalueringen.
En bildeguide for å forstå hjerneslagHvordan diagnostiseres transient ischemic attack (TIA)?
Diagnosen TIA stilles ofte av historien, siden de nevrologiske manglene mest sannsynlig har løst seg før pasienten presenterer for omsorg. Denne historien vil også prøve å identifisere risikofaktorer for hjertesykdommer og hjerneslag :
- høyt blodtrykk,
- høyt kolesterol,
- diabetes, røyking, og
- familie historie.
Fysisk undersøkelse vil omfatte overvåking av hjerterytme og rytme og lytting til hjerte og lunger. Undersøkelse av nakken kan inkludere lytting etter blåmerker (unormal lyd laget av blod som haster gjennom innsnevrede blodkar) eller lyder laget av blod som suser gjennom innsnevrede blodkar. En fullstendig nevrologisk undersøkelse vil bli gjennomført og kan omfatte utkikk etter svakhet eller nummenhet; vurdering av gange og koordinering; og sjekke syn, hørsel, tale og språkforståelse.
Andre tester som kan vurderes inkluderer:
- Elektrokardiogram (EKG) og overvåking for å se etter uregelmessige hjerterytmer som atrieflimmer.
- CT-skanning av hodet for å se etter blødning i hjernen. Slag vises ikke med en gang på en CT-skanning. Det er en test for å utelukke blødning, for ikke å bekrefte et hjerneslag eller TIA.
- Carotis ultralyd er en test for å se etter innsnevring av blodkarene i den fremre delen av nakken som gir mesteparten av blodtilførselen til hjernen.
Grunnleggende blodprøver kan inkludere en CBC (fullstendig blodtelling) for å se etter anemi eller problemer med for mange eller for få blodplater. Pasienter som tar warfarin (Coumadin) (en blodfortynnende for å forhindre blodpropp fra atrieflimmer) vil få testet blodet sitt for å sikre at medisineringsdosen er passende.
Hvis det er bekymring for at det kan være koagulater som kommer fra hjertet eller rusk som kommer fra hjerteklaffer, kan et ekkokardiogram (ultralydundersøkelse av hjertet) være indikert for å hjelpe med diagnosen angående TIAs opprinnelse.
Hva er behandlingen for kortvarig iskemisk angrep (TIA)?
Behandling av TIA er rettet mot å forhindre et fremtidig hjerneslag. Enkle scoringssystemer er utviklet for å estimere denne risikoen og hjelpe til med å bestemme om en pasient skal legges inn på sykehuset for observasjon eller om han kan bli utskrevet hjem for observasjon.
ABCD og ABCD 2 (diabetes regnes) score er ofte brukt prediktorer.
Risikofaktor | Ja eller nei | Totale poeng |
---|---|---|
Alder> 60 | Ja Nei | 1 poeng 0 poeng |
BP> 140/90 ved innledende lesing | Ja Nei | 1 poeng 0 poeng |
Kliniske trekk ved TIA: | Ensidig (ensidig) svakhet med eller uten talevansker ELLER Taleforstyrrelse uten svakhet | 2 poeng 1 poeng |
Varighet | 60 minutter eller mer 10 til 59 minutter <10 minutter | 2 poeng 1 poeng 0 poeng |
diabetes | Ja Nei | 1 poeng 0 poeng |
ABCD 2 Score | 2-dagers slagrisiko |
---|---|
0-3 | 1% |
4-5 | 4% |
6-7 | 8% |
ABCD Score | 7-dagers slagrisiko |
---|---|
0-4 | 0, 4% |
5 | 12% |
6 eller større | 31% |
[…]