Innholdsfortegnelse:
- Fakta om sykkelsikkerhet
- Prinsipper for sykkelsikkerhet
- Årsaker til sykkelkrasj
- Kjennetegn ved ulykkesoffer
- Overforbruk skader
- Lovgivning som fremmer sikkerhet
- Sikkerhet under terrengforhold
Fakta om sykkelsikkerhet
Sykling er et vanlig transportmiddel i tillegg til en stadig mer populær kilde til rekreasjon, trening og sport.
- Sammen med økt bruk av sykler kommer risikoen for betydelige skader. Skader som kan tilskrives sykling spenner fra vanlige skrubbsår, kutt og blåmerker til ødelagte bein, indre skader, hodetraume og til og med død.
- Fra statistisk synspunkt har sykkelturer høyere dødsrate per tur eller per kilometer enn å være passasjer i en bil.
- Den vanligste årsaken til sykkelulykker skyldes fall eller kollisjoner med stasjonære gjenstander. Påkjørsler som involverer motorkjøretøyer står for mesteparten av alle sykkelrelaterte dødsfall og noen ikke-dødelige skader. De fleste av disse sykkeldødene skyldes hodeskader.
Prinsipper for sykkelsikkerhet
- Sykkeltrening: Den beste forberedelsen for sikker sykkeltur er riktig trening.
- Vanlige ressurser inkluderer en erfaren rytter-, foreldre- eller samfunnsprogram.
- Innledende trening innebærer ofte enkel instruksjon fra foreldre om balanse og tråkk.
- Riktig tilsyn med yngre ryttere er en forutsetning. Det anbefales at yngre barn kun sykler i lukkede områder.
- Sikkerhetsutstyr for sykkel: Investering i sikkerhetsutstyr som vernetøy og hjelm kan forhindre et betydelig antall skader.
- Hjelmer er ekstremt viktige. Hjelmbruk har blitt anslått å redusere risikoen for hodeskader med 85%, ifølge Insurance Institute for Highway Safety.
- Refleksplagg under forhold om natten eller med lav sikt
- Sykkelreflekser på ramme og hjul
- Riktig valg av sykkel
- Sykkelvedlikehold
- Sikkerhetsretningslinjer for sykkel: Når du bruker disse tipsene, kan du redusere risikoen for en sykkelulykke ytterligere.
- Bruk en sykkel bare på en måte som passer for syklistens alder.
- Vær oppmerksom på behovet for erfaring og dyktighet før du sykler på offentlige veier.
- Mindre erfarne syklister bør få opplæring om veireglene.
- Vær oppmerksom på forståelsen blant syklister og bilister om deling av veien.
- Fremme og sikre sikker bilist og syklist praksis (riktig hastighet, gir rett vei, ikke kjører eller sykler mens du er påvirket av alkohol eller narkotika). I noen stater i USA er det ulovlig å sykle under påvirkning av alkohol og kan føre til en BUI (sykling under påvirkning).
- Lær økt bevissthet rundt omgivelsene. (Pass på å åpne bildører, kloakkristaller, rusk på veier, ujevne overflater, dårlig opplyste områder.)
- Følg trafikkreglene
- Syklister må følge de samme reglene som bilister. Bruk riktige håndsignaler før du svinger.
- Fordi vi alle deler den samme veien, ved å følge veiens regler tillater en hyggelig og sikker tur for både syklister og bilister.
- Kjør i én fil med trafikk, ikke mot den.
- Unngå hovedveier og fortau .
- Annonser din tilstedeværelse ("På venstre side") på sykkel- og turstier når du kommer bakover og passerer fotgjengere og andre ryttere.
- Håndhevelse og lovverk kan øke sykkelsikkerheten.
- Mandatbruk av verneutstyr (hjelmer, reflekser): 21 stater og District of Columbia har hjelmlover som krever at unge syklister skal ha hjelmer.
- Sykkelvennlig samfunns- og samfunnsplanlegging, for eksempel etablering av sykkelfelt og sykkelstier eller skinner-til-stier-programmer.
Årsaker til sykkelkrasj
- De fleste sykkelulykker skjer når en syklist faller eller krasjer i en stasjonær gjenstand. Det er mer sannsynlig at krasjer oppstår når uheldige forhold oppstår relatert til:
- Vær
- Veiforhold
- Mekanisk svikt
- Dårlig rytterdom
- Overdreven hastighet
- Mangel på oppmerksomhet
- Brudd på trafikkreglene
- Koordineringsproblemer
- uerfarenhet
- Selv om reglene for veien og veiretten er de samme for både syklister og bilister, bidrar andre faktorer til den disharmoni som kan oppstå mellom de to gruppene.
- Mange bilførere er ofte ganske enkelt ikke klar over tilstedeværelsen av en syklist på veien.
- Under forhold med lite sikt eller om natten er det vanskelig å se syklister. Bruken av reflekser og sykkellyskaster gir deg større synlighet for bilførere.
- Problemer med alkohol kan bidra til ulykker.
- Upassende alkoholbruk er ikke begrenset til bilister (som nevnt tidligere, i noen amerikanske stater er det ulovlig å sykle under påvirkning og kan føre til et BUI).
- En betydelig prosentandel av trafikkulykker som resulterte i dødsfall fra sykkelryttere involverte alkohol rus av bilisten eller syklisten.
- Hos under halvparten av alle sykkelrelaterte omkomne er det syklisten som var beruset, ikke bilisten.
- Hjelmbruk reduseres blant berusede sjåfører, ifølge en studie fra 2001 i Journal of the American Medical Association.
- Nesten en tredjedel av sykkelulykkene oppstår når en syklist sykler mot møtende trafikk.
- Mange antar at sykling på fortau er tryggere enn på veier. Risikoen for personskader øker imidlertid betydelig hvis du sykler på fortau.
- Dette kan skyldes tilstedeværelsen av fotgjengere og stasjonære gjenstander (for eksempel parkeringsmålere) som forer fortau så vel som en preferanse av uerfarne syklister til å bruke fortau til sykkeltur.
- Et annet vanlig scenario involverer barn, som generelt er erfarne ryttere. De har en tendens til å krasje mens de sykler for første gang, eller mens de sykler de ikke er kjent med.
Kjennetegn ved ulykkesoffer
- De fleste sykkelskader oppstår hos gutter i alderen 10-14 år.
- Selv om sikkerhetsopplæring ofte fokuserer på barn, må eldre syklister huske at et flertall av sykkeldødene involverer voksne.
- Menn står for de fleste sykkeldødsfall.
- Ved å analysere hvem som er skyld i en kollisjon, fant tjenestemenn syklisten ansvarlig i halvparten av tilfellene og bilisten ansvarlig i omtrent en tredjedel. De resterende sakene ble tilskrevet begge parter.
- Yngre syklister som ikke er kjent med regler for veien er langt mer sannsynlig å forårsake og være involvert i en alvorlig ulykke. Noen tar til orde for at barn under åtte år ikke skal få lov til å sykle på offentlige veier.
- Statistikk fra Insurance Institute for Highway Safety avslører at de fleste sykkeldødsfall skjer fra juni til september, og mellom kl.
- Risikoen for å opprettholde en skade under ikke-dagslysforhold er fire ganger større enn på dagtid.
- Nesten halvparten av krasjer med sykkel-motorvogner skjedde om natten eller under lite lysforhold da bilistene hadde problemer med å se syklister.
- Sykkeldødsfall forekommer nesten likt hele ukedagene og helgene.
- Flere syklister blir drept i urbane områder enn på landsbygda.
- Seksti prosent av sykkeldødene i 2006 skjedde på større veier
- En tredjedel av dødsfallene på sykkel skjedde i kryss.
- En tredjedel av omkomne av syklister forekommer på veier med fartsgrenser på 55 mph eller høyere.
- Vanligvis forekommer krasjer med sykkel-bilist innen en kilometer fra syklistens hjem.
Overforbruk skader
Fysisk overforbruk kan også forårsake sykkelskader. Disse skadene kan forhindres ved riktig valg av sykkel, justering av sykkelen til den enkelte rytter, riktig vedlikehold og sunn fornuft i hvordan sykkelen brukes.
- Rammer, styr og setehøyde i passende størrelse samt forståelse av girsystemer bidrar til å redusere skader.
- Å drikke nok væsker, strekke seg og rutinemessig planlagt aktivitet kan bidra til å unngå potensielle skader relatert til overforbruk.
Lovgivning som fremmer sikkerhet
Det kanskje enkleste skritt en rytter kan ta for å forhindre sykkelrelaterte skader og død er å bruke hjelm. Dessverre ser mange syklister bort fra dette og utgjør en stor risiko.
- Obligatoriske hjelmlover har vist seg å øke hjelmbruken, noe som reduserer forekomsten og alvorlighetsgraden av hodeskader betydelig.
- Obligatorisk bruk av hjelmer har vist seg å redusere alvorlige skader med nesten 85% i tillegg til å redusere antall sykkelrelaterte omkomne.
- Barn bruker en vernehjelm nesten dobbelt så mye som voksne, sannsynligvis på grunn av foreldrenes insistering. Likevel har yngre barn en høyere andel hodeskader enn eldre barn.
- En undersøkelse fra National Highway Traffic Safety Administration rapporterte at 50% av syklister har hjelm på minst noen turer, og 35% bruker dem til alle eller de fleste turene.
- Flertallet av syklister oppgir å ha hjelm av sikkerhetsmessige årsaker - et flertall på grunn av insister fra en forelder eller ektefelle og noen på grunn av lover, ifølge forbrukerproduktsikkerhetskommisjonen.
- Hjelmer må brukes når du sykler! Barn bør overvåkes for å være sikre på at de ikke unngår bruk av hjelm på grunn av gruppepress.
- Det er viktig at hjelmen passer ordentlig og er slitt riktig. En passende passform hjelper en syklist til å innse full fordel av bruk av hjelm. En dårlig tilpasset hjelm gir betydelig mindre beskyttelse.
- Foreløpig er det bare 21 stater og District of Columbia som har lover som krever hjelmbruk av unge syklister.
- Lokalsamfunn har vedtatt forordninger som pålegger bruk av hjelmer mens du sykler.
- Det er en fordel for alle hjelmeiere: hjelmer kan brukes under andre aktiviteter med potensiale for hodeskade, for eksempel ridescootere og skateboards, så vel som å delta i vannsport.
- Ikke desto mindre hadde de fleste syklister som ble drept i 2006, ikke å ha på seg en vernehjelm.
- Det anslås at et flertall av dødsfallene i sykkelrelaterte hodeskader kan forhindres ved bruk av en vernehjelm.
Sikkerhet under terrengforhold
- Sykkeltur har utviklet seg fra en transportmåte til en hobby og fritidsidrett som nytes godt. Terrengjøring og racing har økt i popularitet det siste tiåret.
- De fleste skadene i terrenget innebærer kutt og skraper i armer og ben. Terrengsyklister eller terrengsyklister får imidlertid mer alvorlige skader - som brudd og dislokasjoner - enn landeveissyklister.
- Terrengsyklister har større sannsynlighet for å bruke en vernehjelm, og derfor har mindre sannsynlighet for personskader.
5 Raske fakta om engelsk ivy
Skole Helse tips: Tilbake til skolen Tips det materielle
NOODP "navn =" ROBOTS "class =" next-head
Ny lovgivning om forebygging av udiagnostisert diabetes
Hvis det går i lov, vil "Reegan's Rule" gjøre screening for diabetes av familiemedisinene obligatorisk.