Ankyloserende spondylitt behandling, nevrologiske symptomer og årsak

Ankyloserende spondylitt behandling, nevrologiske symptomer og årsak
Ankyloserende spondylitt behandling, nevrologiske symptomer og årsak

Læring fra et nevrologisk perspektiv - Marianne Fyhn

Læring fra et nevrologisk perspektiv - Marianne Fyhn

Innholdsfortegnelse:

Anonim

Ankyloserende spondylitt (AS) nevrologisk oversikt

Bekhterevs sykdom (AS) er en langvarig sykdom som påvirker leddene nær midten av kroppen, spesielt ryggraden og sacroiliac leddene. Sacroiliac leddene er lokalisert i den nedre enden av ryggraden der korsbenet møter iliacbenet i bekkenet. AS kan føre til eventuell fusjon av ryggraden. Perifere ledd vekk fra ryggraden, som hofter og knær, kan også være involvert.

AS involverer ofte ofte betennelse på punktene der leddbånd og sener stikker inn i beinene. Når det gradvis påvirker ryggraden, kan det føre til stivhet i ryggraden og tap av fleksibilitet. Det kan også forårsake smerter og stivhet i hoftene, knærne, og noen ganger de små leddene på føttene. Betennelse i bindevevet i fotens underflate (plantar fasciitis) kan også forekomme. Brystbruskbetennelse kan gi smerter og ømhet i brystet.

Ikke-skjelettproblemer assosiert med AS kan inkludere tretthet, betennelse i iris eller uvea (den fargede delen av øyet), og sjeldnere betennelse i aorta, arrdannelse i lungene (lungefibrose), amyloidose (overflødig avsetning av et unormalt protein i organer og vev), og inflammatorisk tarmsykdom.

AS er mer vanlig hos menn enn hos kvinner. Mann-til-kvinneforholdet er omtrent 3: 1. Topputbruddet er hos ungdommer og unge voksne 15-30 år.

Hva er nevrologiske årsaker til ankyloserende spondylitt?

Genene vi arver ser ut til å spille en viktig rolle i risikoen for å utvikle AS. De fleste kaukasiske mennesker med AS har humant leukocyttantigen B27 (HLA-B27) antigen, men ikke alle som har det antigenet utvikler AS. Hos en genetisk mottagelig person kan det tenkes at smittestoffer kan stimulere en unormal immunrespons og forårsake utvikling av AS.

Hva er nevrologiske symptomer på ankyloserende spondylitt?

  • Korsryggsmerter og stivhet øker gradvis over tre eller flere måneder. Smertene blir vanligvis beskrevet som følger:
    • Verre om morgenen med forbedring på dagtid
    • Bedre med aktivitet og verre med inaktivitet (Dette funnet hjelper med å skille AS fra mekaniske korsryggsmerter.)
    • Gradvis stigende mønster fra korsryggen til thorax ryggraden og deretter cervical ryggraden
    • Forbedrer seg som respons på betennelsesdempende medisiner
  • Noen mennesker med AS opplever proksimalt ledd (hofter, knær). Sjelden kan personer med AS mest klage over små ledd (ankler, tær). Armledd er sjelden involvert.
  • Personer med AS kan beskrive smerter og stivhet i ribbeholderen. Pustefrihet ved anstrengelse kan oppleves. Ved langvarig sykdom kan en liten prosentdel av pasientene utvikle fibrose (arrdannelse) i de øvre flikene i lungene.

Hvilke tester og undersøkelser hjelper til med å diagnostisere ankyloserende spondylitt?

  • HLA-B27-antigenet (et spesifikt protein på hvite blodlegemer) finnes i en blodprøve av de fleste kaukasiske mennesker i USA med ankyloserende spondylitt. Genet som koder for dette proteinet, er sjeldnere i ikke-kaukasiske grupper. Imidlertid er dens tilstedeværelse ikke tilstrekkelig til å stille diagnosen. Testen for HLA-B27 er mest nyttig når diagnosen ikke er klar.
  • Cerebrospinal flytende proteinnivå kan være mildt forhøyet under akutte forverringer av AS.
  • Lavkvalitetsanemi (nedsatt hemoglobinnivå) kan være til stede.
  • Vanlige røntgenfilmer av bekkenet kan vise til sacroiliitis eller senere, fusjon av sacroiliac ledd.
  • Spinal røntgenfilm i korsryggen kan vise forandringer i leddbånd og fusjon av fasettledd (benete fremtredelser på ryggvirvlene som danner ledd med lignende fremspring på øvre eller nedre side av tilstøtende ryggvirvler). Ekstensiv fusjon fører til spinal utseende av en "bambus ryggrad."
  • Spinal CT-skanning eller MR-skanning kan vise benete fusjoner og eroderte laminae og spinøse prosesser (deler av ryggvirvlene).
  • Fleksjon og ekstensjon røntgenbilder av nakken kan være nødvendig for å dokumentere dislokasjon av de to første cervikale ryggvirvlene. MR kan indikeres etter traumer for å evaluere ryggmargen og for å utelukke cauda equina syndrom eller epidural hematom (blod i rommet mellom veggen i ryggmargskanalen og tildekningen av ryggmargen).
    • Cauda equina syndrom kan skyldes enten betennelse eller kompresjon. Dette kan forekomme sent i sykdomsforløpet.
    • Ved inflammatorisk cauda equina-syndrom er ryggmargskanalen normal til stor med cerebrospinal fluid diverticulae (outpouchings) som er best sett på MR.
  • Vanlige røntgenfilmer i ryggmargen eller CT-skanning i ryggraden kan være indikert etter traumer for å evaluere for beinskader.

Hva er den nevrologiske behandlingen for ankyloserende spondylitt?

Generelle behandlingsprinsipper inkluderer følgende:

  • Trening og postural trening for å styrke rygg og nakke og bidra til å opprettholde riktig holdning
  • Medisiner for å redusere smerter og betennelser
  • Diagnostisering og behandling av potensielle komplikasjoner
  • Røykeslutt

Er det hjemmemedisiner for ankyloserende spondylitt?

God soveposisjon med en liten pute på en fast madrass i enten liggende stilling (liggende ansikt oppover) eller utsatt (liggende ansikt nedover) hjelper til med å lindre smerter og stivhet hos personer med ankyloserende spondylitt. Varme eller kalde applikasjoner kan være nyttige. Trening er viktig. Dette inkluderer yoga for fleksibilitet, fysioterapi og aerob trening, som alle kan hjelpe nakkesmerter fra livmorhalsen, så vel som ryggsmerter og funksjon.

Hvilke medisiner behandler ankyloserende spondylitt?

Målet med medikamentell terapi er å kontrollere smerter, redusere betennelse, optimalisere funksjon og forhindre komplikasjoner. Ikke-steroide antiinflammatoriske medisiner (NSAIDs) er de mest brukte medisinene. NSAIDs reduserer smerter og oppblussing av betennelse. Ingen spesiell NSAID, som ibuprofen (Advil, Motrin) eller naproxen (Aleve, Naprosyn), har vist seg å være klart overlegen når det gjelder behandling av AS. Sulfasalazine (Azulfidine, Azulfidine EN-tabs, Sulfazine) og kortikosteroider brukes også.

Nylig har biologiske midler vist seg å være spesielt nyttige i behandling av AS. Proteiner som nå er godkjent for å behandle AS som blokkerer en kjemisk messenger av betennelse, tumor nekrose faktor, inkluderer etanercept (Enbrel), adalimumab (Humira), infliximab (Remicade), golimumab (Simponi) og certolizumab (Cimzia). Etanercept, adalimumab, golimumab og certolizumab administreres som injeksjoner. Infliximab administreres som en intravenøs infusjon. Andre biologiske stoffer for behandling av voksne med ankyloserende spondylitt inkluderer de som avskjærer en kjemisk messenger av betennelse kalt interleukin 17. Et eksempel på en slik biologisk som for øyeblikket er godkjent for bruk hos voksne med ankyloserende spondylitt, er secukinumab (Cosentyx), som er gitt ved subkutan injeksjon. Disse er rettet mot prosessen med inflammatorisk sykdom direkte og kan endre sykdomsforløpet og til og med forårsake remisjon.

For mer informasjon, se Forstå medisiner mot ankyloserende spondylitt.

Hva er potensielle nevrologiske komplikasjoner av ankyloserende spondylitt?

Nevrologiske komplikasjoner inkluderer C1-C2 subluksasjon (delvis forskyvning av den første og andre cervikale ryggvirvel), en tendens til spinalfrakturer med mindre traumer, spinal stenose (innsnevring) i livmorhalsen (nakke) eller korsryggen (lav rygg), kronisk inflammatorisk cauda equina (kompresjon av nerverøttene i korsryggen som forårsaker lammelse og kutter følelsen til bena), og radikulopati (skytesmerter forårsaket av trykk på nervene) sekundært til brudd eller kompresjon av nerverøttene.

Bekhterevs sykdom

Kirurgisk behandling kan være nødvendig for noen komplikasjoner av ankyloserende spondylitt.

  • Kirurgisk fusjon kan være nødvendig for å stabilisere en dislokasjon av de to første cervikale ryggvirvlene (atlantoaksial subluksasjon).
  • Brudd i cervical ryggraden krever stiv immobilisering, i slike situasjoner er kirurgisk fusjon vanligvis ikke nødvendig.
  • Kirurgi er sjelden indisert for korreksjon av ukomplisert thorax kyfose (overdreven krumning i den øvre delen av ryggraden, noe som resulterer i tilbaketrekning).
  • Thoracolumbar brudd krever reduksjon av forskyvning og stabilisering, vanligvis med stenger. Laminektomi (en kirurgi for å fjerne en del av lamina i vertebral kroppen) er sjelden nødvendig.
  • Dekompresjon av cervikal eller lumbal spinal stenose utføres når nerver er komprimert.
  • Hvis det er vektbærende ledd, kan hofte- eller knebytte være nødvendig.

Er det mulig å forhindre ankyloserende spondylitt?

  • Daglig bøying, vridning og forsiktig bevegelsesøvelse hjelper til med å forhindre postural deformiteter og begrensning av leddbevegelse og forbedre kvaliteten på å leve med AS. Strekkeøvelser minimerer langtidsvirkningen av spinalstivhet og restriksjoner.
  • Pusteøvelser anbefales for å forhindre immobilitet i brystveggen. Opphør av røyking er obligatorisk.

Hva er prognosen for ankyloserende spondylitt?

  • Symptomer på smerte og stivhet er vanlige og kan være moderat alvorlige til alvorlige. Personer med ankyloserende spondylitt har få problemer med sosiale interaksjoner, selv om depresjon er vanlig.
  • De fleste forblir ansatt, og relativt få utvikler alvorlig funksjonshemning. Funksjonshemming korrelerer med varighet av sykdom, sykdomsaktivitet og ryggmargs mobilitet. Perifert ledmedvirkning resulterer også i større svekkelse.

Ankyloserende spondylitt bilder

Sacroiliitis. Bekken røntgenfilm som viser erosjon av sacroiliac leddene.

Vertebral fusion. Cervikal røntgenfilm som viser ankylose av alle livmorhalsfuger fra andre cervikale ryggvirvler og nedover.

Bambusrygg. Lumbar røntgenfilm som viser fullstendig fusjon av korsryggen.